onsdag 5. januar 2011

Lyslyktskjebne


 For ikke så lenge siden hadde jeg et lite islyslyktprosjekt på gang, men mildt vær begrenset suksessen. Og når været ble mer medgjørlig kom min søte sheltie på banen... Man kan jo ikke la slike spennende ballonger ligge i fred, sant?  


Han klarte å ødelegge den ene ballongen før vannet hadde frosset, og den andre ballongen da det var frosset en ganske tynn islykt.


 Her er resultatet av hundens innsats.


Og når jeg hadde prøvd å redde restene etter min siste lyslykt og satt den ned på en palle syntes hunden at det var en utmerket sak å tygge på.


Her er han i all sin prakt, riktignok litt pjusk i øynene på grunn av en øyesykdom som han ble operert for nylig. Og er jeg sint på han på grunn av pøbelstrekene hans? Nei, det går jo ikke an å bli sint på en sånn søt liten fyr.

6 kommentarer:

  1. Ser ut som han syns det var stas med islykter, da:-) Utrolig søt hund du har!
    Klem, Elin

    SvarSlett
  2. Takk ska du søren meg ha snuppa!!!
    Trøtt og sliten her eg sitte, men der fekk du meg verkelig te å flira :o)
    Ikkje fint gjort av meg sjølsagt, men...

    Hærlige bilder av den skjønnaste hunden og da!
    Eg har aldri vore nåke hundemenneske, men itte me fekk sjøl i påsken...
    *sukk*

    Klem på klem

    SvarSlett
  3. Elin: Takk for gode ord om hunden, det blir alltid tatt varmt i mot hos meg. :)

    Namaste: Så fint at du flirer av pøbelstrekene til hunden min, det er helt på sin plass, synes jeg. :) Hund er stas!

    SvarSlett
  4. Så skjønn hund du har! :)
    Kan ikke bli sinna på en sånn en skjønn tasseladd!

    SvarSlett
  5. Hahaha! Nei, han der går det ikke an å bli sint på! Han syntes nok det var et merkelig påfunn med de ballongene!! :p

    SvarSlett
  6. Hvor er det fint med ramme om billederne og hvor er det en sød hund ;)

    SvarSlett

Kommentarer er stas!. :-)