Jeg leter til jeg finner

Jeg har fått en høstforkjølelse kastet på meg.

Jeg er ikke spesielt flink til å være syk, jeg synes nemlig veldig, veldig synd på meg selv og vil at alle andre også skal ha samme innlevelse i min elendighet. Nå har jeg feber, og det er usedvanlig sjelden at jeg har, så nå synes jeg selvsagt enda mer synd på meg selv. Det er noen som sier at kvinner og menn er syk på forskjellige måter, at menn av en eller annen grunn blir sykere enn kvinner når det er noe. Tror det handler om graden av pleie man mener man behøver. Når jeg er syk er jeg muligens mann i kvinnekropp...?

Men nå babler jeg, muligens feberen som gjør meg sånn?

Jeg har jo lovet meg selv at min blogg (som ikke oppdateres i tide og utide, ser jeg) skal handle om de tingene jeg blir glad av. Og jeg blir jo ikke glad av feber (men se på skriveriene om det som et øyeblikks galskap).

Det jeg derimot blir glad av er den hjemmelagete opptenningsbrikett-boksen min med mummier på, jeg synes den er fin i all sin enkelhet.

Sånn, det blir jeg glad av - mission completed denne gang også.